Hva vil vi med byen vår?

Å ta vare på det verdifulle i arven fra fortiden er ikke ensbetydende med endringsvegring og motstand mot utvikling. Men det krever at vi er bevisste i de valgene vi foretar.

Hva vil vi med Stiftelsen Gamle Tønsberg og i neste omgang byen? Det oppsummeres både kort og fyndig i § 2 i vedtektene våre:

”Stiftelsens formål er å medvirke til å bevare bymiljøer, bygninger og steder av kulturhistorisk verdi i Tønsberg.”

Den som har levd en stund vil vite at kreftene som virker i motsatt retning både har vært sterke og ofte har gått seirende ut av bevaringskampen. Altfor mange vakre, gamle bygninger og tidstypiske bymiljøer er blitt ofret på ”fornyelsens” alter. Særlig gikk det hardt for seg i 1970- og til dels 1980-årene.

De tapte tak

Vi har for eksempel gjennom en lang, lang periode tapt kampen om byens tak. Den som rundt 1960 sto på Slottsfjellet og så ut over byen kunne glede seg over et hav av harmoniske, vakre hustak, nær sagt uten unntak dekket av rød takstein. I dag ser man ut over et lappeteppe som knapt lar seg beskrive.

Men heldigvis gikk bevaringskreftene av og til seirende ut av kampen den gangen også. Knapt noen er i dag uenige i at det var riktig å beholde det unike bryggemiljøet. Det er blitt et pluss for byen med sine trivelige serveringssteder, et sted å se og bli sett. Men for rundt regnet 30 år siden var det bare med et nødskrik at båten bar.

Dette eksempelet alene bør være nok til å illustrere at en gammel by som Tønsberg – Norges eldste! – trenger noen som stiller de ubehagelige spørsmålene når moderniseringsiveren tar overhånd. En vakker, gammel bygård som rives eller omringes av ruvende stilbrudd er tapt for alltid.

Bevisste valg

Å bevare det som er igjen av småbyidyll og vakre bymiljøer krever imidlertid bevisste valg, både av hver enkelt av oss og i enda større grad våre folkevalgte. Hva er det vi vil skal leve videre? Hva er det vi ønsker skal prege Tønsbergs utvikling? Skal vi satse på det som er ekte og solid fundamentert i historien vår, eller skal vi la oss rive med av all slags innfall og trender? Skal vi velge Osebergskipet som arkeologisk kopi, eller som plastikkdrikkeflaske? Pilegrimsstatuen i bybildet eller som miniatyrkopi på hyllen? Slottsfjellstårnet som byens fremste symbol eller som oppblåsbar badeleke?

Vi i Stiftelsen Gamle Tønsberg er naturligvis ikke i tvil om svarene. Men hvis vi skal bli hørt og tatt hensyn til kreves det at vi er mange, og vi har plass til flere. Første setning i § 3 i vedtektene våre åpner for det:

”Som medlemmer opptas personer, foreninger, selskaper, bedrifter og institusjoner.”

Billedtekst:

Bevaringsverdig: Uten Kochegården ville Tønsberg bli en fattigere by. Gården utgjør en del av et viktig bymiljø som nå er under press som følge av Tønsberg Kommunale Eiendomsselskaps planer om et ruvende parkeringshus/leilighetsbygg (se egen artikkel).

(Foto: Jørgen Kirsebom)